Kvaliteten på EMA mottak

Kvaliteten på EMA mottak

Min konkrete erfaring gjelder mottaket i Sjøvegan, men etter som jeg forstår er forholdene overførbare til andre mottak:

"Utilpass lovgivning". Verken lov om barnevern, vergemål, adopsjon eller barneloven er utformet med tanke på mindreårige asylsøkere.  Som jeg skal vise har UDI og barnevernet forsynt seg grovt i dette tomrommet. Når det gjelder Barneombudet, som kunne vært en talsmann for de mindreåriges interesser, er han fullstendig fraværende. Etter min erfaring faktisk enda verre, ombudet kniper igjen øynene og anser ikke barn med annet enn norsk etnisitet som relevante. Provosert til det ytterste viser ombudet til barnevernet, som ombudet ellers ikke har all tillit til.

Vergeforeningens frivillige arbeid er meget fortjenestefullt, men matcher ikke statlige byråkratier som ser sin interesse i å definere loven som den praksis UDI og barnevernet til enhver tid føler. Utvekslingen av tjenestemenn mellom UDI og barnevern forsterker effekten av de facto lovgiver på området.

Vergeordningen:
Ordningen med verge er en rettssikkerhetsgaranti for emaene. Vergen skal bistå EMAen under intervju og etterpå i forhold til UDI. Da må oppnevningen av verger og vergevakten fjernes fra UDI. I dag er vergeordningen langt på vei illusorisk fordi overformynderiet bare er en formalitet underkastet ønskene og behovene til UDI. Oppnevningen i overformynderiet må bli en realitet uavhengig av UDI. Det samme gjelder etablering og drift av vergevakten.

Heller ikke er flytting av EMAen til annen kommune etter loven grunn til å si opp vergen.  En oppnevnt verge må nærmest ha begått misligheter i forhold til EMAen før forholdet lovlig kan sies opp. Dette er rimelig ettersom vergen må ha en selvstendig stilling og ikke kunne fjernes etter myndighetenes forgodtbefinnende. 

Nærmest rutinemessig sies vergeoppdraget opp, i strid med loven, når EMAen flytter fra Hvalstad (men ikke advokat oppnevningen). Veldig ofte oppnevnes det som kjent ingen ny verge. Da hadde det vært bedre med den gamle (som altså etter loven faktisk er verge!).

Ordningen i Sjøvegan (og muligens andre steder) er ikke særlig bedre, to verger på 28 emaer. 14 på hver. På direkte spørsmål fra meg om hvem som var ny verge for "min" ema fikk jeg til svar at de (vergene, ikke overformynderiet) skulle bestemme den uken etter. På et sted som Sjøvegan ville 24 verger for like mange emaer vært en fantastisk mulighet for befolkningen til å åpne hjemmene.  Fra ende til annen sitter jeg med det bestemte inntrykk at UDI og barnevern behandler emaene som pakker.

Maten. Emaene lager sin egen mat. Dette er uholdbart av to grunner:
De kjenner ikke norske matvarer, hvordan de tilberedes og hvordan de brukes sammen. Middagene til "vår" ema besto typisk av kokte poteter med kokt ris eller brød med makrell i tomat. Den som fant på at emaene skal lage sin egen mat burde vært sendt til Etiopia for å lage lokal hverdagsmat, uten opplæring.

Økonomi. Emaene får 700 kr pr mnd. til mat, tøy med mer., dvs du kan velge mellom å spise deg mett eller fryse. I offisiell fattigdomsberegning legges 100 kr dagen til mat som minimum. Med prisene på klær og skotøy går regnestykket ikke opp.

Rettslige forhold:
Ungdom over 15 år bestemmer i utgangspunktet hvor de skal bo. Emaene får verken uttale seg eller varsel om overføring fra Hvalstad.  UDI er ikke interessert i EMAenes interesser ved overføring. Vergen får heller ikke varsel. På Sjøvegan ble søknad om overføring til annet mottak enten ikke mottatt, eller makulert uten videresending til UDI. Tror du meg ikke. Spør Sjøvegan hvor mange emaer som har fått overføring til annet mottak.

Opphold på mottak er frivillig, men bare i teorien. Jeg tenker ikke på alt styret som oppsto da vår ema ville flytte hjem til oss. Jeg tenker på de andre som ikke behersker norsk, ikke vet hvor de får tak i rutetabeller, langt mindre kan koordinere forskjellige transportmidler, som ikke kan fly pga manglende identitetspapirer og som heller ikke har penger til billetter. Frivillig opphold blir en innholdsløs rettighet.

Kartlegging av forsvunne EMAer

 Grunnlaget for samlingen er en oversikt over forsvinninger gjort av PRESS, og oversikter fra UDI, om at mellom 2006 og 2008 forsvant 600 barn fra mottak.
·        For å drøfte forsvunne barn fra mottak er det viktig å kartlegge de faktiske forhold, og unngå synsing og antagelser:
·        Antall barn kan være feil, EMAen som bor hos oss er med i savnet statistikken til UDI for 2010, til tross for at alle relevante myndigheter, inkl UDI selv, vet hvor hun er, etter eget ønske. Tallet må korrigeres i det opphold på mottak er frivillig, og emaer kan være i vel så gode omsorgssituasjoner som på mottak, uten at de er “forsvunnet”.
·        Vi trenger dermed å korrigere tallet på forsvinninger med antallet emaer som har reist av egen vilje, og som oppholder seg hos slektninger, venner, verge eller andre omsorgspersoner godkjent av barnevernet.
·        Hvorfor er ikke 2009 og 2010 med i oversikten?
·        Med respekt å melde er det mye i UDI som ikke er på stell, og særlig i enheten for emaer. Det ville være overraskende om UDI har kvalitetssikrede tall på forsvunne emaer.
·        At PRESS har en oversikt er bra, men det vil være av betydelig interesse med en redegjørelse for hvilke metoder de har brukt.
·        Inkludere tallet på forsvunne barn også barn som bor med familie på mottak?
·        Hvordan er fordelingen på kjønn?
·        Hvilken type mottak savner emaer? Forsvinner de fra ankomstmottak eller transittmottak eller fra bosetting?
·        Hvordan er forsvunne emaer fordelt geografisk på mottakene? Hypotesen vil være at mottakene på sentrale Østlandet med lett adkomst til Oslo er overrepresentert.
·        Hvilken alder er det på de savnede emaene?
Hvor lenge har de forsvunne emaene vært i Norge?
·        Forlot de mottaket like før de ble myndige og kunne bli sendt ut av landet?

·        Har de forsvunne emaene fått avslag på overføring til annet mottak?

·        Hvordan er de forsvunne emaer fordelt på nasjonalitet?

·        Kan man si noe om utdannelsesnivå og språkkunnskap på de forsvunne emaene?

·        Hvor mange forsvunne er gjenfunnet/kommet tilbake selv?

Ovennevnte er ment som et eksempel på kartlegging som må til for å iverksette hensiktsmessige tiltak for å hindre at ungdom i verste fall blir misbrukt.

Det vil være hensiktsmessig om kartleggingen kan foreligge før samlingen, slik at drøftingene kan bli målrettet.

Å diskuterer et usikret tall fra flere år tilbake virker ikke som godt grunnlag for tiltak.

“NÅR MINDREÅRIGE (foreldreløse) BARN FORSVINNER FRA MOTTAK”

Jeg vil gjerne kommentere tema for vergesamlingen 15.2.11 kl 1630:

Temaet er høyaktuelt og justisministeren har gitt uttrykk for sterk bekymring for at vi ikke vet hvor barna er blitt av.

Men, vet vi ikke det?

En er i vår familie. På tross av at UDI og mottaket ble underrettet opptrer hun i statistikken over forsvunne.  

Jeg var hennes verge under intervjuet, hun tilbrakte all fritid fra Hvalstad i vår familie, og hadde permisjon for overnatting. Hun var fortvilt over å bli sendt til Sjøvegan. Mottaket nektet å sende søknad om overføring til mottak nærmere oss (som UDI hadde lovet) og enden på visa var at jeg varslet mottaket og UDI om at jeg ville hente henne hjem. Jeg gjorde det og barnevernvernet opprettet sak som endte med at omsorgen var godkjent. Hun går på skole, eneste asylsøker i mottaksklassen, og har det i øvrig som den berømte plommen i egget.

Hvilket motiv har UDI for å problematisere klassisk norsk gjestfrihet. Foreldre er automatisk verge for barna, og hva er problemet med at hun bor hos vergen, godkjent av barnevernet? .

Tror virkelig UDI, barnevernet og ordfører Ivar Prestbakmo Ap i Salangen kommune at et mottak gir bedre omsorg enn familien? Eller er det bare bedre for andre barn enn ens egne, eller barn fra andre land enn Norge?

Debatten om mindreårige asylsøkere som blir borte fra mottakene er et forsøk fra UDI og barnevernet på å avspore en viktig debatt om kvaliteten på mottakene (som er altfor dårlig), og om ikke privat omsorg hadde vært langt bedre, rett fra Hvalstad.

Med en mer nøktern tilnærming hadde tema for vergesamlingen heller vært, hvorfor er så mange emaer i mottak og hvordan er kvaliteten på mottakene?

“Vår EMA” er på Facebook og telefon med hele det etiopiske/eritreiske EMA miljøet i landet. Som en kuriositet kan jeg nevne at hun fikk telefon fra EMAer hun aldri har truffet om at NRK gjorde opptak på rommet hennes i Sjøvegan.

Selv med sin store kontaktflate kjenner hun ikke til emaer som er sporløst borte, langt mindre noen mistanke om misbruk av emaer.

Problemet faller dessuten på sin egen urimelighet:

·       Hvis “noen” vil importere en mindreårig til Norge for slavearbeid eller andre grusomme ting, hvorfor da sende vedkommende om et mottak? “Direkte import” vil da være adskillig billigere, enklere og sikrere?

·       Hvordan “importøren” vet hvilket mottak EMAen er plassert i, og opprette kontakt fremstår som et mysterium.

·       Hvis “noen” i Norge skulle få den fantasifulle ideen å gå til et mottak for å finne seg et mindreårig offer vil vedkommende bli svært skuffet. For etniske norske vil språket i praksis være en uoverstigelig barriere.

·       En eventuell, ikke-etnisk norsk med tilsvarende ønske om kontakt med ema fra sitt land vil oppdage at emaene opererer i grupper med godt samhold og oversikt. Muligheten for å komme igjennom med dårlige hensikter er 0.

·       I de få sakene som er prøvd for fylkesnemnda har barnevernet tapt. Lederen for nemnda på Østlandet vokste opp i nabohuset hjemme og som jeg kjenner henne ville ikke all verdens manglende lovhjemmel stoppet henne om hun kom over et misbruk situasjon.

Kartlegging. Før man kan føre en balansert debatt om mindreårige som “forsvinner” fra mottak må det utføres en uavhengig kartlegging av “problemet”. Som jurist og som en del av “problemet” ville det vært svært interessent og deltatt.

Når jeg ser hva ønske fra vår ema om å bo hos oss har medført av nevrotiske reaksjoner hos offentlig myndighet ser jeg konturene av en ny Bjugn skandale (emaer som misbrukes) som bør stoppes jo før jo bedre.

UDI byråkratiet, mottaksindustrien og asylapparatet har alle egne interesser av å øke sugerøret i statskassen. Justisministeren i pappaperm er en flott påvirker til økte bevilgninger, og emosjonelt klar for “misbrukte” emaer. Per Sandberg FrP og formann i justiskomiteen, som vil gå for tvungent opphold i mottak, er verd sin vekt i gull, bokstavelig talt. Som i Bjugn saken dilter NRK kritikkløst og historieløst med som en “nyttig idiot” for interesser som er opptatt av alt annet enn EMAenes beste. Historieløst fordi barnevernet og offentlige institusjoner er en vandrende fortelling om overgrep og dårlig omsorg.

Vergene er i en særdeles gunstig posisjon, juridisk og praktisk, til å gi omsorg:

·       Vi har meldt oss fordi vi er sosialt interesserte og omsorgsvillige

·       Juridisk har vi en enestående posisjon som verger

·       Det ingen som kjenner vergebarna så godt som oss, og vise versa

·       Vi er kurset og vergevakten vet hvem de engasjerer

·       EMAene er over 15 år bestemmer hvor de vil bo

·       Emaene er ressurssterke i den forstand at de har reist langt alene og greid seg selv

·       Emaene sendes uansett ikke tilbake før de er myndige

·       Ungdom under 18 år har særlig gode krav på skole og arbeidstillatelse

Kjære UDI, det er snart vår, slipp emaene fri. Dere bruker de viktige ungdomsårene på ulidelig lang saksbehandling.

NÅR MINDREÅRIGE BARN FORSVINNER FRA MOTTAK

Jeg vil gjerne kommentere tema for vergesamlingen 15.2.11 kl 1630:

Temaet er høyaktuelt og justisministeren har gitt uttrykk for sterk bekymring for at vi ikke vet hvor barna er blitt av.

Men, vet vi ikke det?

En er hos vergen, meg, og er allikevel med i statistikken over forsvunne.

Slik blir min sak fremstilt i media:

http://www.nrk.no/nyheter/1.7468423

Jeg var hennes verge under intervjuet, hun tilbrakte all fritid fra Hvalstad i vår familie og var fortvilt over å bli sendt til Sjøvegan. Mottaket nektet å sende søknad om overføring til mottak nærmere oss (som UDI hadde lovet) og enden på visa var at jeg varslet mottaket og UDI om at jeg ville hente henne hjem. Jeg gjorde det og barnevernvernet opprettet sak som endte med at omsorgen var godkjent. Hun går på skole, eneste asylsøker i mottaksklassen, og har det i øvrig som den berømte plommen i egget.

Hvilket motiv har UDI for å problematisere klassisk norsk gjestfrihet. Foreldre er automatisk verge for barna, og hva er problemet med at hun bor hos vergen? Vi har egne barn (inkl adoptivbarn fra Korea) barnebarn og tidligere fosterbarn (gjennom 8 år).

Tror virkelig UDI, barnevernet eller ordfører Ivar Prestbakmo i Salangen kommune at et mottak gir bedre omsorg enn familien? Eller er det bare bedre for andre barn enn ens egne, eller barn fra andre land enn Norge?

Debatten om mindreårige asylsøkere som blir borte fra mottakene er et forsøk fra UDI og barnevernet på å avspore en viktig debatt om kvaliteten på mottakene, og om ikke privat omsorg hadde vært langt bedre, rett fra Hvalstad.

Med en mer nøktern tilnærming hadde tema for vergesamlingen heller vært, hvorfor er så mange emaer i mottak og hvordan er kvaliteten på mottakene?

“Vår EMA” er på Facebook og telefon med hele det etiopiske/eritreiske EMA miljøet i landet. Som en kuriositet kan jeg nevne at hun fikk telefon fra mottaket mens NRK gjorde opptak på rommet hennes i Sjøvegan.

Selv med sin store kontaktflate kjenner hun ikke til emaer som er sporløst borte, langt mindre noen mistanke om misbruk av emaer.

Problemet faller dessuten på sin egen urimelighet:

·       Hvis “noen” vil importere en mindreårig til Norge for slavearbeid eller andre grusomme ting, hvorfor da sende vedkommende om et mottak? “Direkte import” vil da være adskillig enklere og sikrere?

·       Hvis “noen” i Norge skulle få den fantasifulle ideen å gå til et mottak for å finne seg et mindreårig offer vil vedkommende bli svært skuffet. For etniske norske vil språket i praksis være en uoverstigelig barriere.

·       En eventuell ikke-etnisk norsk med tilsvarende ønske om kontakt med ema fra sitt land vil oppdage at emaene opererer i grupper med godt samhold og oversikt. Muligheten for å komme igjennom med dårlige hensikter er 0.

·       I de få sakene som er prøvd for fylkesnemnda har barnevernet tapt. Lederen for nemnda på Østlandet vokste opp i nabohuset og som jeg kjenner henne ville ikke all verdens manglende lovhjemmel stoppet henne om hun kom over en misbruk situasjon.

Kartlegging. Før man kan føre en balansert debatt om mindreårige som “forsvinner” fra mottak må det utføres en uavhengig (utenfor barnevenn og UDI som har sine profesjonsinteresser i saken) kartlegging av “problemet”. Som jurist og som en del av “problemet” ville det vært svært interessent og deltatt.

Når jeg ser hva ønske fra vår ema om å bo hoss oss har medført av nevrotiske reaksjoner hos offentlig myndighet ser jeg konturene av en ny Bjugn skandale som bør stoppes jo før jo bedre.

UDI Byråkratiet, mottaksindustrien og asylapparatet har alle egne interesser av å øke sugerøret i statskassen. Justisministeren i pappaperm er en flott påvirker til økte bevilgninger, og emsosjonelt klar for “misbrukte” emaer. Per Sandberg FrP og formann i justiskomiteen, som vil gå for tvungent opphold i mottak, er verd sin vekt i gull, bokstavelig talt. Som i Bjugn saken dilter NRK kritikkløst og historieløst med som en “nyttig idiot” for interesser som er opptatt av alt annet enn emaenes beste. Historieløst fordi barnevernet og offentlige institusjoner er en vandrende fortelling om overgrep og dårlig omsorg.

Vergene er særdeles guntif posisjon