Grunnlaget for samlingen er en oversikt over forsvinninger gjort av PRESS, og oversikter fra UDI, om at mellom 2006 og 2008 forsvant 600 barn fra mottak.
· For å drøfte forsvunne barn fra mottak er det viktig å kartlegge de faktiske forhold, og unngå synsing og antagelser:
· Antall barn kan være feil, EMAen som bor hos oss er med i savnet statistikken til UDI for 2010, til tross for at alle relevante myndigheter, inkl UDI selv, vet hvor hun er, etter eget ønske. Tallet må korrigeres i det opphold på mottak er frivillig, og emaer kan være i vel så gode omsorgssituasjoner som på mottak, uten at de er “forsvunnet”.
· Vi trenger dermed å korrigere tallet på forsvinninger med antallet emaer som har reist av egen vilje, og som oppholder seg hos slektninger, venner, verge eller andre omsorgspersoner godkjent av barnevernet.
· Hvorfor er ikke 2009 og 2010 med i oversikten?
· Med respekt å melde er det mye i UDI som ikke er på stell, og særlig i enheten for emaer. Det ville være overraskende om UDI har kvalitetssikrede tall på forsvunne emaer.
· At PRESS har en oversikt er bra, men det vil være av betydelig interesse med en redegjørelse for hvilke metoder de har brukt.
· Inkludere tallet på forsvunne barn også barn som bor med familie på mottak?
· Hvordan er fordelingen på kjønn?
· Hvilken type mottak savner emaer? Forsvinner de fra ankomstmottak eller transittmottak eller fra bosetting?
· Hvordan er forsvunne emaer fordelt geografisk på mottakene? Hypotesen vil være at mottakene på sentrale Østlandet med lett adkomst til Oslo er overrepresentert.
· Hvilken alder er det på de savnede emaene?
Hvor lenge har de forsvunne emaene vært i Norge?
· Forlot de mottaket like før de ble myndige og kunne bli sendt ut av landet?
· For å drøfte forsvunne barn fra mottak er det viktig å kartlegge de faktiske forhold, og unngå synsing og antagelser:
· Antall barn kan være feil, EMAen som bor hos oss er med i savnet statistikken til UDI for 2010, til tross for at alle relevante myndigheter, inkl UDI selv, vet hvor hun er, etter eget ønske. Tallet må korrigeres i det opphold på mottak er frivillig, og emaer kan være i vel så gode omsorgssituasjoner som på mottak, uten at de er “forsvunnet”.
· Vi trenger dermed å korrigere tallet på forsvinninger med antallet emaer som har reist av egen vilje, og som oppholder seg hos slektninger, venner, verge eller andre omsorgspersoner godkjent av barnevernet.
· Hvorfor er ikke 2009 og 2010 med i oversikten?
· Med respekt å melde er det mye i UDI som ikke er på stell, og særlig i enheten for emaer. Det ville være overraskende om UDI har kvalitetssikrede tall på forsvunne emaer.
· At PRESS har en oversikt er bra, men det vil være av betydelig interesse med en redegjørelse for hvilke metoder de har brukt.
· Inkludere tallet på forsvunne barn også barn som bor med familie på mottak?
· Hvordan er fordelingen på kjønn?
· Hvilken type mottak savner emaer? Forsvinner de fra ankomstmottak eller transittmottak eller fra bosetting?
· Hvordan er forsvunne emaer fordelt geografisk på mottakene? Hypotesen vil være at mottakene på sentrale Østlandet med lett adkomst til Oslo er overrepresentert.
· Hvilken alder er det på de savnede emaene?
Hvor lenge har de forsvunne emaene vært i Norge?
· Forlot de mottaket like før de ble myndige og kunne bli sendt ut av landet?
· Har de forsvunne emaene fått avslag på overføring til annet mottak?
· Hvordan er de forsvunne emaer fordelt på nasjonalitet?
· Kan man si noe om utdannelsesnivå og språkkunnskap på de forsvunne emaene?
· Hvor mange forsvunne er gjenfunnet/kommet tilbake selv?
Ovennevnte er ment som et eksempel på kartlegging som må til for å iverksette hensiktsmessige tiltak for å hindre at ungdom i verste fall blir misbrukt.
Det vil være hensiktsmessig om kartleggingen kan foreligge før samlingen, slik at drøftingene kan bli målrettet.
Å diskuterer et usikret tall fra flere år tilbake virker ikke som godt grunnlag for tiltak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar